Logebrødre med speiderbakgrunn samles hvert 4. år i anledning speiderlandsleirer,denne gangen på Gjøvik. Et to-dagers frimurerstevne ga inspirerende innblikk i speidingens og frimureriets felles verdier. Landsleiren i år var arrangert for alle speidere, rovere, og ledere i KFUK-KFUM og Norges Speiderforbund. En fin besøksdag i leiren med kaffe hos St. Georgsgildene og leirbål hos Furnesspeiderne, og neste dag med frimurerseminar og et stemningsfullt logemøte, der likheter mellom de to bevegelsene ble belyst.

Speiding og frimureri: Et dypdykk i felles grunnverdier på Gjøvik

Gjøvik var i år vertskap for årets store frimurerstevne for frimurere med og uten speiderbakgrunn, i forbindelse med Speidernes landsleir 2025 som ble avholdt 5.-12. juli 2025 ved GOBB Vind arena i Gjøvik.

Dagsseminaret, som fant sted 8. juli. Over 80 brødre deltok gjennom dagen i Den Hvite Svanes lokaler i Kirkegata 10.  Programmet bød på innsiktsfulle foredrag. Om kvelden ble det avholdt et tradisjonsrikt logemøte i 1. grad med recipiend. Hele dagen belyste de dype parallellene mellom speidingens prinsipper og frimureriets verdier.

En dag med refleksjon og fellesskap

Dørene åpnet kl. 10:30 med kaffe og kringle, og seminaret ble offisielt åpnet kl. 11:00 av Den Hvite Svanes Ordførende Mester, Paul Morten Jemtland. Han ønsket alle brødre og ledsagere velkommen til logen og til landsleirbyen Gjøvik. 

Speidingens røtter og frimureriets fellestrekk

Nicolai Kiær Holter holdt et fascinerende foredrag med tittelen «Speidingens opprinnelse og paralleller til frimureriet». Han tok tilhørerne med tilbake til speidingens begynnelse i 1907, og til Baden-Powells (BPs) besøk i Oslo i 1911, som ble starten på Norsk Speidergutt-Forbund. Holter trakk linjer mellom Kipling’s Jungelboken og en «opptagelse i en gruppe», og forklarte hvordan lederopplæringen ble organisert og sentralisert i Gilwell Park. Han fremhevet også John Skinner Wilsons betydelige bidrag til både Gilwell-treningen og norsk speiding.

Et sentralt poeng i Holters foredrag var Gilwell-treningens omfang og form, og dens likhet med logens struktur. Han påpekte tre faser som ligner logens tre steg, og tre dimensjoner – oppad, utad og innad – som forklarer parallellene i verdigrunnlaget for speidingen og frimureriet. Dessuten ble det vist til markante likheter mellom speiderloven og frimurernes lover, og hvordan et logemøte på St. Georgsdagen kan understreke disse båndene. Holter viste også til en rekke sitater og utsagn både fra logen og speidingen, noe som understreket de mange fellestrekk mellom de to bevegelsene.

Speidingens samfunnsengasjement i dag

Fredrik Rossow, speidersjef for landsleiren og frimurerbroder, presenterte foredraget «Samfunnsengasjement blant dagens speidere». Han fortalte om leiren og dens betydning for barn og unge. Rossow la vekt på hvor viktig det er at barn og unge i dag får tilbud som lar dem utforske egen mestring og bygge sosialt samhold.

Han roste spesielt Gjøvik kommune for den «usedvanlig gode hjelpen» de hadde ytt, og for å ha lagt til rette på alle måter – langt utover det de normalt kan forvente å få hjelp til av kommunen.
Rossow berørte også et interessant aspekt ved dagens ungdom: en tendens til å mangle selvtillit til å prøve selv, og et hyppig behov for bekreftelse. Dette skilte seg fra tidligere generasjoner, som gjerne prøvde seg frem selv om de var usikre.

Rossow fremhevet at 45% av barn og unge kan slite med psyken, men at mange opplever speideren som et sted der de virkelig trives. Speiding er «opplæring av hvordan livet skal leves» og har alltid hatt et dypt forankret samfunnsansvar, sa Rossow. Han påpekte at mange speidere oppdager at de kan inspirere andre ved å gå foran med et godt eksempel. For å unngå utbrenthet blant ildsjeler, foreslo han en «arbeidsmiljølov for speiderledere» for å sikre at de får hentet seg inn. Fokuset på inkludering, som «de makeløse», og verdien av praktiske ferdigheter ble også nevnt. Rossow forklarte at speidere trives med haik, og selv om det finnes ferdige ruter, kan speiderne velge selv så lenge troppens leder hjemme i leiren godkjenner det, for å skape en «foreldrefri sone». Han understreket at Gjøvik-området var en «fantastisk by å ha leir i», takket være mange frivillige som stilte opp med hjelp og bistand. Landsleiren har også tiltrukket seg internasjonal oppmerksomhet, med deltakere som kommer for å lære. Han nevnte også samarbeid mellom forbund, og et tettere administrativt samarbeid mellom de to store speiderforbundene i Norge for å spare tid og ressurser, samtidig som de aksepterer å være «fargerike og kan sameksistere på tvers».

Frimureriets bidrag til samfunnsengasjement

Ingar Samset, Provincialmester i Christiania Provins, holdt et foredrag om «Hva utløser frimureriet av religiøst og sosialt engasjement?». Han tok opp spørsmålet om hvordan man velger når så mange ønsker å ha av ens overskuddstid. Hva kan vi tilby de som leter?  Frimureriet gir en arena for å arbeide med identitet, mening og fellesskap.

Samset forklarte frimureriets sentrale symbolikk: å lære å bevege seg fra den «ru til den kubiske sten». Han definerte begrepet “dyd” som et ytre handlingsmønster som avslører indre egenskaper – den store vekselvirkningen der handlinger kan endre indre egenskaper. Han utdypet dette med eksempler på dyder som:

• Taushet: Åpenhet for å lytte og lære.
• Forsiktighet: Omtanke og hensyn.
• Måtehold: Ydmykhet og toleranse.
• Barmhjertighet: Nestekjærlighet og fellesskap.

Summen av dette er evnen til etisk, sosial og åndelig refleksjon og engasjement. Samset tok også for seg symbolikken bl.a. bak gradsord og løfter. Allerede i 1. grad blir vi påminnet om at Skaperen har skapt hver enkelt av oss, noe som avspeiler måten vi møter hverandre på. Og ordet «Tubalcain» kan tolkes som et kall til å videreutvikle skaperverket til samfunnets beste. Frimureriet «kommanderer ingen, men stimulerer til utvikling» av engasjement hos den enkelte broder på alle arenaer han befinner seg, understreket Samset. Dette fører til:

• En mer bevisst adferd hjemme og på jobben.
• En etisk standard og integritet i arbeidslivet.
• Aktiv støtte til ulike sosiale tiltak.
• Økt forståelse for innsats i kirker og menigheter.
• Omtanke og omsorg for dem som trenger det.

Frimureriet skaper dermed positivt engasjement gjennom bredere samfunnsengasjement.

Stemningsfullt logemøte og brodersamvær

Formiddagsprogrammet ble avsluttet rundt kl. 15:00 med en oppsummering ved Ordførende Mester, Paul Morten Jemtland.

Kveldens logemøte ble avholdt på «sedvanlig speiderloge-vis» med over 80 brødre og inkluderte en recepsjon. Som tradisjonen tilsier for møter tilknyttet landsleiren, var det valgfrihet mellom vanlig logeantrekk og speiderdrakt (speiderskjorte og skjerf), kombinert med vanlige logeprydelser (gradsbånd og skjødeskinn).

Den Norske Frimurerordens tidligere Stormester, broder Tore Evensen, og Provincialmester i Christiania Provins, broder Ingar Samset, deltok også på møtet. Kveldens instruksjon ble holdt av Provincialmester Samset. Gjøvik Frimurerkor bidro med flott, speiderinspirert sang under møtet, og i pausen etter møtet.

Under taffelet holdt både Ordførende Mester, Ordenens tidligere Stormester og recipiendens 1. fadder inspirerende taler relatert til parallellene mellom speiding og frimureri.

Samlingen på Gjøvik var en påminnelse om de felles røttene og verdiene som knytter speiderbevegelsen og frimureriet sammen, og et bevis på et levende fellesskap som bidrar positivt til samfunnet.