Av: Torvald Sande

Innledning
Sommeren 2013 hadde Norges speiderforbund (NSF) landsleir i Stavanger. Tradisjonen tro arrangerte Frimurerordenen i Stavanger et logemøte der internasjonale gjester og norske speiderledere som var logebrødre, var inviterte. I dette møtet ble en sjøspeider fra Sandnes opptatt til frimurer.

En av de engelske gjestene var Tony Harvey. Han hadde med seg en bok på 80 sider (som han selv var forfatter for), med tittelen: Scouting and Freemansonry: two parallel organisations? (ISBN 978-0-9570927-0-9). Denne boken inneholder paralleller og ulikheter mellom de to organisasjonene.

Innledningsvis sier Tony Harvey at den viktigste parallellen trolig er at både Speiderbevegelsen og Frimurerordenen bygger på likelydende moralske prinsipper. En viktig forskjell er at Speiderbevegelsen er en ungdomsbevegelse for både gutter og jenter, mens Frimurerordenen er for voksne menn. Som speider gjennom mange år, og nå frimurer, synes jeg vi enkelt kan si at frimureri er speiding for voksne.

Bakgrunn for Speiderbevegelsen
Robert Baden-Powell startet Speider-bevegelsen i 1907. Ved avslutningen av den første «World Jamboree» i 1920 sa han:

«If it be your will, let us go forth from here fully determined that we will develop among ourselves and our boys that comradeship, through the world-wide spirit of the Scout Brotherhood, so that we may help to develop peace and happiness in the world and goodwill among men.»

Dette er en så velklingende og elegant tekst at det vanskelig lar seg oversette i den samme ånd, – men la meg prøve:

«Dersom det skulle være dere alles vilje, la oss gå videre herfra, fast bestemt på at vi vil utvikle, blant oss og våre gutter, det kameratskap, som gjennom den verdensomspennende ånd av speidingens broderskap, slik at vi kan bidra til å utvikle fred og lykke i verden og til vennskap mellom menn.»

Speiderbevegelsen har vokst til 28 millioner medlemmer i 216 land. Norges  speiderforbund har ca. 20 000 medlemmer.

Noen paralleller
Den første parallellen er at begge krever at de som ønsker å bli medlem må tro på et høyere vesen. I Den Norske Frimurerordenen er dette nærmere presisert til «tilslutning til den kristne tro.» Internasjonalt er det mer parallelt.

Nazistene satte lovforbud både mot Speiderbevegelsen og Frimureriet. Etter annen verdenskrig var slutt, oppsto begge i full livskraft. Broderskapet seiret.

Et viktig moralsk prinsipp, som gjelder begge organisasjonene, er at de framholder viktigheten av å «tjene andre» (Service to others). I UK ga frimurerordenen i 2008 5 mill. Kr. til Speiderbevegelsen for å utvikle nye ledere og nye Speidergrupper.

Et moralsk prinsipp som gjelder begge er selvutvikling. I Frimureriet understrekes det viktigheten av å «søke sannhet og lys», både i ytre og indre forhold. Som speider gjelder: «Vær beredt» og «Gjør ditt beste». Fra UK siteres formålet med Speiderbevegelsen: «The development of young people in achieving their full physical, intellectual, social and spiritual potentials». («Utviklingen av ungdom til å nå deres fulle potensiale, fysisk, intellektuelt, sosialt og åndelig»).

I formidlingen av verdier og annen lærdom benytter begge symboler og allegorier.

Speidere hilser på hverandre med venstre hånd. Speideren viser honnør ved å hilse med handa til pannen med tre fingre. Disse tre fingrene representerer: 1. Gud og fedrelandet, 2. Hjelp til andre, 3. Holde Speiderloven.

All symbolikken har både en læreeffekt og en gruppeeffekt.

Noen forskjeller
Den mest synlige forskjellen er at speiding er for ungdommer mellom 6 og 25.

Frimureriet betinger at nye medlemmer er i moden alder med en viss moralsk standard.

Speiding er både for gutter og jenter, mens Frimureriet er bare for menn.

Veien videre
Begge organisasjoner opplever stadig sterkere konkurranse i den moderne verden der tilbudene om underholdning og mote presser på. Både i media og i venneflokken blir den spirituelle delen av livet skjøvet i bakgrunnen. Vi har her en felles oppgave med å synliggjøre og verdsette det indre liv og de medmenneskelige verdier. Dette gjelder både enkeltpersoner, grupper, nasjonen og verden.

Kanskje begge ville tjene på å dele erfaringer?

Om artikkelen:
Artikkelen stod på trykk i Logekjeden nr. 3 – 2016 – tidskrift for Bergens Provincialloge.